Stell av Sommerblomster

Noe som gjør hagen på Flor & Fjære spesiell i forhold til andre parker og hager, er de store mengdene med sommerblomster.

Sommerblomstene har en fordel ved at de blomstrer hele tiden. Fra vi planter dem ut, tidlig i mai, og helt til frosten kommer. Når frosten kommer, da er det slutt og plantene dør. Dette betyr at vi må plante nye neste år. Dette hadde vi sluppet hadde vi brukt stauder som kommer igjen hvert år. Problemet med stauder er at de blomstrer bare en kort periode, og vi har sesong fra mai til september. Sommerblomstene blomster hele denne perioden med rett stell. I tillegg har vi muligheten for å plante en helt ny hage hvert eneste år, med nye farger, nye kombinasjoner og vi får prøvd ut nye varianter. Det kommer alltid nye sorter og hundrevis av forbedringer av gamle sorter. Planter som har blitt litt bedre enn året før.


Tørste planter

Stell av sommerblomster er enkelt, men krever hyppig vanning og gjødsling. Vann er viktig. Tørker blomstene ut, stopper blomstringen opp og det kan gå uker før blomstringen kommer skikkelig i gang igjen. Vanning av plantene er spesielt viktig i starten. Når blomstene er nyplantet, har de kun klumpen med jord fra potten og har ikke fått satt ut røttene enda. Da tørker planten ekstra lett ut.

Nok mat
Det andre man må huske på er mat. Plantene trenger næring for å holde blomstringen oppe og vi gjødsler hver måned med fullgjødsel. Fra utplanting i mai, og helt til september. Fullgjødselet hiver vi ut i bedet, rett på plantene. Men vi bruser over med slangen på plantene etter gjødsling. Vannet spyler av, løser opp fullgjødselet og hindrer det i å svi på blad og blomst.

Sneglene
Alle blomstene produserer vi selv på gartneriet på Jåttå i Stavanger. Når vi frakter blomstene inn til øya, er det med en liten blindpassasjer på lasset. Brunsneglen.
Iberiasnegler og andre slimete artsfrender følger med blomstene i brett og plante. Dettte er et kjent problem i de fleste hager, og vi løser problemet med Ferramol, eller «sneglekverk». Ferramol fås kjøpt uten giftsertifikat og er noen små, blå korn som vi hiver ut i blomsterbedet. Det hives rett på planten hvor det drysser overalt ned i bedet. Sneglen spiser de små blå, mister matlysten og vil etter noen dager uten mat dø.

Ugress

Før utplanting i mai legger vi ut 10 cm med torvstrø/veksttorv i alle bed. Veksttorv holder godt på fuktighet, noe som gjør det enklere å hindre plantene i å tørke ut. Torven har en fin struktur og gjør det lett for røttene å komme ut å få tak i næringstoffer. I tillegg er veksttorv sterilisert. Ingen frø i live betyr null ugress. Bedene er ugressfrie en måned frem til nye frø har satt seg i torven. Når vi legger på 10 cm, hindrer vi det gamle ugresset å vokse igjennom den nye torven. Torven holder bedene ugressfrie en god måned, og etter det tar plantene over. Sommerblomstene er i god vekst etter all gjødslinga og vokser sammen til ‘blomstertepper’ som dekker helt. Lite lys slipper igjennom ‘blomsterteppet’ og ugresset misstrives. Vi har nå en lettstellt blomsterhage med mye farge og lite ugress.

Sommerblomstene – Våre 200 forskjellige sorter

Har du sett en blomst på øya som du vil vite navnet på?
Flor & Fjære planter ut hvert år over 50.000 ettårige blomster fordelt på ca 200 forskjellige sorter.
Her er en liten oversikt med navn og  bilder over sommerblomstene vi har laget for 2011-sesongen
:

Last ned som PDF

Bambus

Noen ser på bambus som ugress, men vi har et kjært forhold til gressveksten som pynter opp i hagen vår.

Vi skreller vekk blader og greiner 2 meter fra bakken og opp, slik at vi ser bambusstengene som er veldig dekorative i form og farge. Bladene er enklest å fjerne fortløpende for hånd mens skuddet vokser og er mykt. Alle skudd som ikke blir 2 meter eller mer klipper vi vekk.

Ekstrem vekst

Bambus  er den raskest voksende planten på jorda. På øya har vi målt 33 cm vekst på ett døgn, men den kan i de varmeste strøkene vokse over meteren på bare 24 timer. Den sprer seg også veldig, så vær obs på hvor du planter den. Bambus er en gressort som blir brukt til bla. mat og matrialer og den største sorten kan bli 40 meter høy.

Noen sorter bambus tåler å bli plantet ned i mot sone 6. (se under hvilken sone du er i) Bambus beholder bladene og er vintergrønt.

Vi anbefaler disse sortene:

  • Phyllostachys Vivax ‘Aureocaulis’ (Gul, sone 6)
  • Phyllostachys Nigra ‘Puncata’ (Sort, sone 8 )
  • Phyllostachys Mitis (Viridis) ‘Bambusa Gigantea’ (Grønn, sone 7)
  • Phyllostachys Aurea (Grønn, sone 7)

Spør på ditt lokale hagesenter etter en som passer i din hage
Finnes i grønt, gult og sort som på bildet under i fra hagen vår.

Under ser du temperatursoner i Norge og Europa.
Flor & Fjære er så heldige at vi ligger i sone 9. Takket være golfstrømmen. Klikk på bildet for større variant.

Gressplenen

Mange ønsker seg en grønn plen i hagen. Her følger oppskriften på hvordan vi har holdt en tett, grønn, hardfør gressmatte i 16 år. Uten mose og ugress.

OBS! OBS! Gjødsel med høyere nitrogenprosent enn 15 ble fra 01.01.2012 stoppet for salg til privatpersoner. Vi anbefaler derfor å erstatte 22-2-12 og 18-3-15 med 12-4-18 (hagegjødsel) og heller spe på med Kalksaltpeter. Det viktigste er at du gjødsler jevnt gjennom hele sesongen.

Plenen på Flor & Fjære er sådd av typen Sportsplen. En hardfør, slitesterk frøblanding med mye Engrapp.
Slitestyrken til Engrappen er en kjempefordel når over 30.000 gjester skal tråkke på plenen i en kort sesong.


Stell av plenen er enkelt, men krever hyppig klipping.

Vi gjødsler her like ofte som resten av hagen, bare at vi starter en måned tidligere. Altså 1. april. Vi gjødsler hver måned helt til 1. oktober.
Mye næring gjør at gresset vokser mye. Gress i god vekst er sterkt og vil bli så tett at ugress har vanskelig for å sette seg. Plukker vi vekk ugresset med roten, tar gresset over plassen og vil bli værende så lenge det får tilstrekkelig gjødning. Gresset er det sterkeste.
Har du mose i plenen, vil mosen forsvinne når du begynner å gjødsle. Mosen blir brun og dør, og gresset tar over plassen. Mose liker ikke hard gjødsling.

Hvor mye gjødsel?

Hovedplenen vår er ca. 400 m2 og det går med tre tilitersbøtter med granulert fullgjødsel hver måned på denne gressmatten.
Det hives ut jevnt for hånd, og vannes godt ned etterpå for å hindre at fullgjødselet svir plenen. Vann plenen jevnlig for å hindre uttørking.

 

Helautomatiske klippere

Ulempen med hard gjødsling er opplagt. Mye klipping. Vi slår plenen helst hver dag, men det er ikke alltid været tillater dette. Etter utvidelsen av hagen har det blitt mye klipping på nye plener og det er ikke alltid mulig å rekke over alt. Vi har derfor fått assistanse av roboter. Helautomatiske robotklippere som klipper plenen om natta, uansett vær, når gjestene har gått hjem. Robotene holder seg innenfor en signalledning som ligger rundt kanten av plenen.
Vi har dog ikke kvittet oss med den gamle plenklipperen, selv om roboter, slik vi ser det, er fremtiden til hageeiere med plen.
Vi bruker i tillegg en plenklippertraktor med oppsamling. Dager med mye vind er vanlig på vestlandet hvor det blåser kongler, blader og barnåler ut på plenen. Tar vi en runde med plenklipperen, så har vi «støvsugd» plenen. Nyklippet og strøket.

Vi liker plenen kort

Slippes gresset opp, vil det oppstå en lyskade i bunn. Når gresset klippes ned vil plenen være gul istedenfor grønn. Dette er grunnen til å klippe ofte og holde plenen nede. Plenen er  dermed grønn hele tiden.

Tips: Høst og vår legger vi gjerne på et tynt lag med sand for å rette av plenen og tilføre ny masse.

Vårt Gjødselprogram:

Gjødselet vi bruker er et produkt fra Felleskjøpet som heter Fullgjødsel.
Størstedelen av næringstoffene i Fullgjødselet er grunnstoffene Nitrogen (N), Fosfor (P) og  Kalium (K). Forkortet NPK
Vi skiller fra de ulike fullgjødsel med NPK nummeret i navnet. Nummeret beskriver NPK i prosent av innholdet.

1. april og 1. mai starter vi opp med Fullgjødsel 18 – 3 – 15. (18% Nitrogen – 3% Fosfor – 15% Kalium)
1. juni, juli og august går vi over til 22 – 2 – 12. Denne har mer nitrogen og gir bedre vekst.
1. september tilbake til 18 – 3 – 15
og 1. oktober avslutter vi med 6 – 5 – 20. Denne har mye Kalium og vil gi gresset en god vinterherdighet. Klar for en ny hard vinter.

Husk å vanne godt etter gjødsling slik at du løser opp gjødselkornene.

Lykke til!

Chef Andrés berømte fiskesuppe

I sommer vil André Mulder holde sin berømte tale på Flor & Fjære for fjortende sesong på rad. Han har tidligere eid gourmet-restauranter, og du vil nok oppleve at hans lange erfaring skinner igjennom når du står foran buffeten. Fiskesuppen er en klassiker, og han deler gjerne oppskriften med deg.

– Ha i noe syrlig. All mat trenger det, og særlig fiskesuppen som inneholder mye kremfløte. Når det gjelder melk: Drikk hva du vil, men bruk helmelk når du lager mat, sier André bestemt.

Andrés fiskesuppe (til 4 personer)

1/4 fiskekraft
1/4 helmelk
1/4 kremfløte
1/4 creme fraiche

1 stk middels stor, hakket løk
2 fedd hvitløk i små biter

Mos med stavmikser

Ha i ferdigkokte blåskjell, ørret, steinbit, uer og brosme
Kok opp langsomt
Slå ned varmen
Ha i strimler av gulrot, squash og reddik
Tilsett finskåret dill og gressløk
Ha i reker
Smak til med salt og pepper

Velbekomme!

Eplene

Eplehekken på Flor & Fjære er, til tross for palmer, fiken og sitroner, en favoritt blandt våre gjester. Epletrærne er formet som hekk, og stadig hører vi om folk som har latt seg inspirere og laget en eplehekk hjemme i hagen selv. Siden hekken nå er i full blomst, kommer her en liten oppskrift på hvordan du kan gå frem.

Oppsettet er enkelt; vi har plantet helt vanlige epletrær på tre meters avstand. Mellom hvert tre satt en stokk med en ståltråd i to høyder. Ståltråden festet vi greinene på og fjernet alle greinene på hvert tre untatt fire. To oppe og to nede i hver sin retning. Det tok ikke mer enn tre år før trærne var vokst i sammen til en hekk.

For å beholde formen på hekken må vi hele tiden gå og knekke nye skudd. Knekker vi ikke skuddene, mister vi fasongen på hekken. Skuddene knekker vi over to blad når de er blitt 10-15 cm lange. Vi knekker dem ikke av, men lar skuddet henge på, og slik lurer vi treet. Epletreet registrerer at det er en skade i bruddet, og det brukkne skuddet stopper å vokse. Treet begynner nå å lage seg til med blomst til neste år på innsiden av bruddet. Langs hovedgreinene hvor vi vil ha blomsten. Skuddene blir heller ikke brune, de bare stopper å vokse (ett og annet skudd kan bli brune, men disse plukker du vekk). Alle knekte skudd blir hengende på til februar. I februar klipper vi av de knekte skuddene i bruddet. Slik beholder vi formen og epletrærne blomstrer flott i hvitt til våren.

Epler som hekk tar liten plass og  får plass i de minste hager. Hekken tar lite lys, mens eplene, som ikke henger inni treet, men utenpå, får mye lys. Epler som får mye lys blir rødere i fargen og søtere i smaken.

På øya har vi to sorter epler. Aroma og Discovery. Men trikset med å knekke skudd og klippe dem av i bruddet til vinteren fungerer med alle typer epler og pærer. Forhør deg hos ditt lokale hagesenter for å få den beste eplesorten som passer til din hage.

Tips: Ikke knekk skuddene for tidlig. Da er de for sprø og vil knekke rett av. Vent til de er blitt 10-15 cm. Da er skuddet seigt nok til at det henger på til du skal klippe dem vekk i februar.